Eg vaknar om morgnaden, blir kjefta huden full.
Eg visar ingen sympati, eg kallar det for tull.
Eg rotar vist for mykje i følge min bedre halvdel.
Eg synast det er naturlig at hobbyen min er sel.
Det svirrar mange tankar i mitt forvirra sinn.
Eg likar ikke tanken på at eg ein dag kan bli blind.
Eg brukte like valnøttbrød med jorbersyltetøy.
No om dagen går eg rundt i et sjal av sengetøy.
Eg skulla ynsje at eg hadde vert bedre til å spå.
Da kunne eg forutsett ein verdag trist og grå.
La det seiast heilt til slutt at samboaren er god.
Eg skulle ynsje det vil i hennar mage spire og gro.