Hjertet hikstar øverst i livmorhalsen
og er til å hektes av!
Høgt er det stemt for å falle tungt
for eit under i tomme skitne hender,
ein ødsel trang i ein elskers bord-tale
Det tar ikkje bunnen
om jeg synkjer, favn etter favn, blant
brukte begynnelser og halve lidenskapar
Så Hjerterknekt! - Eg galopperar
mot den fyrste tanke
som springer løpsk i øynane dine
Og ved fyrste berøring
mister hendane mine bevisstheita
Skjønnheita er ei berøring,
ikkje en frostrose eller lengselskode
som ingen kan knekkje
Så Hjerterknekt - Kom
I begynnelsen var berøringa.
(Oversatt til nynorsk. Originalt av Cathrine Grøndahl)