Eg vandra i furuskogen den første gongen eg traff Tormod. Eg møte han på ein smal sti, og det var ikkje til å unngå å treffa hans salege blikk. Han sto der å gnog sin skittne bakdel mot ei furu. Hunden hans Per Anskar var av den ynkelege typen. Blikket til Per Anskar sa meg at han hadde hatt mykje utuktig omgang med sin herre. Eg kjente harmen byggja seg opp i meg, men eg rakk ikke reagera før eg var slått i svime av Tormods lem. Eg satt der ensam og kjente min ynkelege kropp forfalla. Fikk stablat meg på beina og gjekk ned til Hydro. Der sto Tormod å spiste nuts. Per Anskar åt korv. Tormods blikk og mine tankar gjorde meg så sjuk at eg fikk brekningar og spydde på ei diesel pumpe. Heile mitt liv summat igjennom mitt hode, før eg fekk samlat meg. Eg gjekk inn til reima bak kassa å bestillte girolje. Eg tok min siste dram den dagen..................